Barn med søvnvansker

Søvnmangel hos barnet påvirker ikke bare barnets egen helse og utvikling, men også foreldrenes trivsel, energi og deres evne til å nyte foreldrerollen.

Når barnets søvn er uregelmessig eller urolig, vil dette ofte medføre mangel på sammenhengende søvn for foreldrene, noe som kan skape grunnlag for kronisk tretthet, emosjonelt stress og redusert funksjon i hverdagen (NHI, 2022). Dette kan igjen påvirke deres opplevelse av foreldrerollen og relasjonen til barnet (Mindell et al., 2006).

 

Skyldfølelse og sammenligning med andre

Det er vanlig at foreldre føler skyld og utilstrekkelighet når de opplever problemer med barnets søvn. Sammenligning med andre familier der barnet sover godt, kan forsterke følelsen av at de "gjør noe galt" eller ikke er "gode nok" foreldre. Denne typen skyldfølelse kan legge ytterligere press på foreldre og øke opplevelsen av utilstrekkelighet (Hagen et al., 2019).

 

Å være forelder til et barn som sliter med søvnproblemer kan være utrolig slitsomt og utfordrende, både fysisk og følelsesmessig. Det å kjenne på maktesløshet og frustrasjon er veldig normalt, og man kan lett føle seg veldig alene om sine problemer. Som foreldre så gjør man alltid sitt aller beste og allikevel så blir ikke situasjonen noe bedre og man kan da lett føle at man har mislyktes som foreldre. Det finnes ikke en enkel løsning på søvnproblemer hos barn og det kan være krevende å stå i de løsningene man velger.

 

Risikoen for psykiske helseutfordringer

Langvarig søvnmangel kan også være en medvirkende faktor til utvikling av depresjon hos foreldre, og opplevelser av isolasjon og ensomhet kan oppstå. For noen kan søvnproblemer også påvirke parforholdet negativt. Når begge foreldrene er slitne, kan det oppstå konflikter og stress i forholdet, noe som igjen kan påvirke hele familiens trivsel (Sleep Foundation, 2021).

 

Råd for etablering av gode søvnrutiner

 

Helsenorge anbefaler flere tiltak for å fremme bedre søvn hos barn, inkludert:

 

  • Fast rutine før leggetid: En konsekvent og rolig rutine før leggetid kan signalisere til barnet at det er tid for å sove (Helsenorge, 2023)
  • Trygt og komfortabelt miljø: Et rom som er behagelig og fri for distraksjoner, kan bidra til bedre søvn (Owens et al., 2003)
  • Unngå overstimulering før leggetid: Redusert skjermtid og rolige aktiviteter kan forberede barnet på søvn (American Academy of Pediatrics, 2016)
  • Gjenkjenn tidlige tegn på trøtthet: Når barnet viser tegn på trøtthet, som gjesping eller gnisning av øynene, kan det være lurt å legge det til å sove (Mindell & Owens, 2015)
  • Jevnlige måltider på dagtid: Sørg for at barnet har regelmessige måltider og unngå sult rett før leggetid (Helsenorge, 2023)
     

Når og hvor kan man søke støtte og veiledning fra helsepersonell

Dersom søvnutfordringene til barnet vedvarer og påvirker relasjonen til barnet og familiens fungering i hverdagen, er det viktig at dere som foreldre søker profesjonell hjelp. Heldigvis finnes det støtte og veiledning for foreldre som opplever utfordringer knyttet til barnets søvn. Helsepersonell, som helsesykepleiere og søvnveiledere, kan bidra med råd og støtte for å finne løsninger tilpasset den enkelte families situasjon. Mange foreldre opplever også støtte i å dele erfaringer med andre som har stått i lignende utfordringer (Helsenorge, 2023).

Det finnes også private tilbydere, som oss i Nærmestring. Vi har ansatte som har bred erfaring innen søvnveiledning og kan tilby individuell tilpasning for å finne hva som fungerer best for den enkelte familie. Sammen kan vi utforske ulike tilnærminger for å etablere bedre søvnrutiner, og dermed bidra til en bedre hverdag for både barn og foreldre.

 

Bestill en veiledningstime over skjem med vår helesesykepleier og søvnveileder her. Timen koster kr 1050 og varer i 50 minutter.

 

Referanseliste:

• American Academy of Pediatrics. (2016). Media and Young Minds. Pediatrics, 138(5), e20162591. DOI: 10.1542/peds.2016-2591
• Hagen, E. W., et al. (2019). Parent sleep disturbance and mental health problems in childhood. Journal of Pediatric Psychology, 44(1), 25-35.
• Helsenorge. (2023). Søvnvansker hos barn. Helsenorge. Tilgjengelig på: https://www.helsenorge.no/sovnproblemer/sovnproblemer-barn/
• Mindell, J. A., & Owens, J. A. (2015). A Clinical Guide to Pediatric Sleep: Diagnosis and Management of Sleep Problems. Philadelphia: Wolters Kluwer Health.
• Mindell, J. A., Kuhn, B., Lewin, D. S., Meltzer, L. J., & Sadeh, A. (2006). Behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. Sleep, 29(10), 1263–1276.
• NHI. (2022). Barnas søvn og foreldrestress. Norsk Helseinformatikk. Tilgjengelig på: https://nhi.no/familie/barn/barnas-sovn-og-foreldrestress
• Owens, J. A., et al. (2003). Sleep and daytime behavior in children with sleep disorders.Sleep, 26(4), 503-507.
• Sleep Foundation. (2021). Parenting and sleep deprivation. National Sleep Foundation. Tilgjengelig på: https://www.sleepfoundation.org/

0
Feed