Barn og ADHD

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en av de mest utbredte nevroutviklingsmessige forstyrrelsene blant barn og unge.

ADHD kjennetegnes av vedvarende mønstre av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet som kan påvirke barnets dagligliv, skoleprestasjoner og sosiale interaksjoner. Ifølge forskning anslås det at 5-7 % av barn i skolealder har ADHD (Faraone et al., 2015). 
 
Hva er ADHD?

 ADHD kan deles inn i tre hovedtyper: 
 
1. Overveiende uoppmerksom type: Barn med denne typen har vansker med å fokusere, organisere oppgaver og følge instruksjoner. De kan ofte glemme avtaler eller miste ting.

2. Overveiende hyperaktiv-impulsiv type: Barn som faller inn under denne kategorien viser høy grad av fysisk aktivitet og impulsiv atferd. De kan ha vansker med å sitte stille, vente på tur eller kontrollere sine impulser. 

3. Kombinert type: Barn med denne typen opplever symptomer fra både uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet. 
 
Årsaker til ADHD-symptomer 

ADHD er en kompleks tilstand som antas å være forårsaket av en kombinasjon av genetiske, miljømessige og nevrobiologiske faktorer. Forskning viser at det er en sterk arvelig komponent og at ADHD ofte forekommer i familier (Thapar et al., 2013). Miljøfaktorer som eksponering for tobakk, alkohol eller narkotika under graviditet, samt tidlige traumer barndommen, kan også bidra til utviklingen av ADHD (Biederman et al., 2018). 
 
Det er viktig å merke seg at mange barn som viser symptomer på ADHD, faktisk kan ha utfordringer knyttet til andre forhold, inkludert stressfaktorer i hjemmemiljøet. For eksempel kan barn som vokser opp i ustabile eller konfliktfylte hjem, eller som opplever omsorgssvikt, vise atferd som ligner på ADHD-symptomer. I slike tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å fokusere på å forbedre det generelle miljøet rundt barnet snarere enn å diagnostisere dem med ADHD. Å adressere de underliggende problemene i hjemmet kan være avgjørende for å hjelpe barnet med å utvikle bedre mestringsstrategier og oppnå en mer stabil tilstand. Det er derfor essensielt å vurdere hele konteksten av barnets liv når man vurderer ADHD-symptomer, og å involvere både foreldre og skole i prosessen med å identifisere og støtte barnet i dets utvikling. 
 
Utfordringer for barn med ADHD 

Barn med ADHD står overfor flere utfordringer som kan påvirke deres daglige liv. Disse inkluderer: 
 
- Impulsivitet 
- Hyperaktivitet 
- Vansker med oppmerksomhet 
- Emosjonelle utfordringer 
- Atferdsproblemer 
- Akademiske vansker 
- Sosiale vansker 
- Organiseringsvansker 
- Påvirkning av familiedynamikk 
- Lav toleranse for frustrasjon 
- Vansker med å følge sosiale normer 
 
Tiltak og behandling

Det finnes flere tilnærminger til behandling og støtte for barn med ADHD. Disse inkluderer: 
 
1. Atferdsterapi: 
Atferdsterapi kan hjelpe barnet med å lære nye ferdigheter og strategier for å håndtere utfordringer i hverdagen. Dette kan inkludere belønningssystemer for ønsket atferd og trening i sosiale ferdigheter (Pelham et al., 2016). 
 
2. Kognitiv atferdsterapi: 
KAT kan være nyttig for å hjelpe barnet med å forstå og håndtere sine følelser og tanker, samt utvikle problemløsningsferdigheter (Harpin, 2005). 
 
3. Medikamentell behandling: 
I noen tilfeller kan medisiner være en effektiv del av behandlingen. Stimulerende medisiner er ofte brukt og har vist seg å være effektive for mange barn med ADHD (Faraone et al., 2015). 
 
4. Involvering av foreldre: 
Foreldreveiledning og støtte kan være avgjørende for å hjelpe familier med å håndtere ADHD. Dette kan inkludere opplæring i teknikker for å støtte barnet og forbedre familiens dynamikk (Kaiser & Ramey, 2005). 
 
Når og hvor kan man søke hjelp?

Når foreldre mistenker at barnet deres kan ha ADHD-symptomer, er det viktig å ta initiativ til å søke hjelp. Ved å kontakte fastlegen eller helsesykepleier, kan det opprettes en dialog om det kan være ADHD-utfordringer eller symptomer på andre forhold. I denne prosessen kan Nærmestring AS også kontaktes for samtaler med foreldrene om barnets utfordringer, og gi veiledning i hvordan de best kan støtte barnet. Hvis det vurderes at det er aktuelt med utredning av ADHD, er det nødvendig at foreldrene tar kontakt med fastlegen for videre henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Det er også mulig å søke hjelp hos private helsetjenester som tilbyr ADHD-utredning, men Nærmestring AS tilbyr ikke slike utredninger på nåværende tidspunkt. Nærmestring AS kan derimot tilby samtaler med barnet for å utforske deres opplevelser og utfordringer, samt samtaler med foreldrene for å gi støtte og veiledning. Foreldreveiledning er spesielt viktig for familier som har barn med ADHD eller barn som viser symptomer på ADHD. Nærmestring AS gir verktøy og strategier for å håndtere utfordringene, og arbeider for å støtte hele familien i prosessen. Dette kan bidra til å skape et bedre samarbeid mellom foreldrene og barnet, og legge til rette for et mer støttende og inkluderende hjemmemiljø. 

Se våre tjenester og book en time hos en av våre erfarne behandlere her.

Referanser

 
Biederman, J., Faraone, S. V., & Mick, E. (2018). Genetics of Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Psychiatric Clinics of North America, 41(1), 1-15. 
Chronis-Tuscano, A., Clarke, T. L., & Hentges, R. (2008). The Role of Parenting in the Treatment of ADHD. Journal of Attention Disorders, 12(5), 412-418. 
DuPaul, G. J., Power, T. J., Anastopoulos, A. D., & Reid, R. (2011). Assessment and Diagnosis of ADHD in Children and Adolescents. Psychology in the Schools, 48(2), 127-142. 
Faraone, S. V., et al. (2015). The Worldwide Prevalence of ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. The American Journal of Psychiatry, 172(5), 434-441. 
Harpin, V. (2005). Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A UK Perspective. Archives of Disease in Childhood, 90(7), 1250-1255. 
Kaiser, A. P., & Ramey, S. L. (2005). The Importance of Parenting in Treating ADHD. The Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 44(3), 246-253. 
Parker, J. G., et al. (2017). Peer Relationships and Adjustment at School. Journal of Abnormal Child Psychology, 45(2), 211-220. 
Pelham, W. E., Fabiano, G. A., & Massetti, G. M. (2016). Evidence-Based Assessment and Treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Children and Adolescents. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 45(5), 674-684. 
Thapar, A., Cooper, M., & Rutter, M. (2013). Neurodevelopmental Disorders. Lancet, 381(9875), 1046-1055.