Ufrivillig skolefravær og skolevegring

Ufrivillig skolefravær er en krevende utfordring der et barn eller ungdom unngår å gå på skolen eller strever med å møte opp regelmessig.

Ufrivillig skolefravær kan oppstå av mange ulike årsaker, som barnet eller familien kanskje er klar over, men også av grunner som de ikke er fullt ut kjent med. Dette er mer enn vanlig motvilje mot skolegang, da det ofte dreier seg om en dypere emosjonell belastning som kan påvirke både barnet og familien. Det kan være vanskelig for barnet å forklare hvorfor det er så utfordrende å gå på skolen og for mange kan det føre til at de føler seg overveldet i skolesituasjonen. Forskning viser at skolefravær berører om lag 1-2 % av elever, og tilfellene ser ut til å øke både i Norge og internasjonalt (Heyne, 2019).

Årsaker til ufrivillig skolefravær

Årsakene til ufrivillig skolefravær er komplekse og ofte flerfoldige. Barn som har ufrivillig skolefravær opplever ofte betydelig stress knyttet til skolen, som kan manifestere seg i ulike former av angst; som sosial angst, separasjonsangst eller prestasjonsangst. Dette kan føre til fysiske symptomer som magesmerter, hodepine og kvalme, som forverres når de skal på skolen. En annen vanlig faktor kan være psykososiale utfordringer. Mobbing, vanskelige relasjoner til medelever eller lærere eller utfordringer hjemme, som konflikter eller ustabile familieforhold, kan være medvirkende årsaker. Barn som opplever traumatiske hendelser, som skilsmisse eller alvorlig sykdom i familien, kan også utvikle skolefravær som en mestringsstrategi (Berg, 2020). I tillegg kan læringsvansker spille en rolle. Elever med dysleksi, ADHD eller andre spesifikke lærevansker kan føle seg overveldet av skolens krav og trekke seg unna for å unngå skuffelser eller opplevelsen av å mislykkes. Skolen kan dermed bli et sted assosiert med angst og nederlag, noe som forsterker vegringen (Kearney & Albano, 2018).

Hva kan man gjøre?

Tidlig innsats er nøkkelen i håndteringen av ufrivillig skolefravær. Jo tidligere problemet blir identifisert og håndtert, desto større er sannsynligheten for at barnet kan vende tilbake til skolen med suksess.

1. Samarbeid med skolen:

Et tett samarbeid mellom hjem og skole er avgjørende for å hjelpe barn med ufrivillig skolefravær. Skolen kan bistå med å kartlegge hva som ligger til grunn for skolefraværet, slik at skolen og foreldrene sammen kan finne passende tiltak. Skolen bør holde løpende kontakt med foreldrene for å følge opp utviklingen og vurdere om det er noe i skolesituasjonen som gjør det ekstra vanskelig for barnet å møte opp. Det kan også være nødvendig å undersøke om det skjer noe vanskelig på skolen, som mobbing eller konflikter. I alvorlige tilfeller er det viktig å lage en grundig plan for hvordan man best kan hjelpe barnet tilbake til skolen.

2. Barnets stemme:

Involvering av barnet eller ungdommen i prosessen er en viktig del av arbeidet med skolefraværet. Det er avgjørende å lytte til barnets egne opplevelser og tanker rundt hva som kan ligge til grunn for utfordringene. Man kan da få verdifull innsikt i hva barnet opplever som vanskelig, både på skolen og hjemme. Både skolen og foreldrene må samarbeide for å finne ut hva som kan gjøres for å tilrettelegge bedre for barnet. Sammen kan de utforske hvilke tiltak som kan skape et tryggere skolemiljø og gjøre det lettere for barnet å møte opp.

3. Kognitiv atferdsterapi:

Kognitiv atferdsterapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for ufrivillig skolefravær, spesielt for de som sliter med angst. Gjennom kognitiv atferdsterapi kan barnet lære å identifisere og endre negative tankemønstre som bidrar til skolefraværet. Behandling kan inkludere eksponering for skolen i små steg, samt trening i stressmestring og problemløsningsferdigheter (Heyne et al., 2019).

4. Familieveiledning:

Familieveiledning kan være en svært nyttig intervensjon for barn med ufrivillig skolefravær, uavhengig av om utfordringene er direkte knyttet til hjemmemiljøet eller ikke. Gjennom familieveiledning kan familien få støtte til å håndtere utfordringene som skolefraværet medfører, samtidig som de får verktøy til å skape et trygt og stabilt hjemmemiljø som kan støtte barnets skolegang. Spesielt dersom det er faktorer i hjemmet som bidrar til skolefraværet, som konflikter, stress eller andre utfordringer, er det viktig å arbeide med relasjonene i familien. Dette kan bidra til å redusere belastninger for barnet og skape en bedre balanse mellom skole og hjem. Familieveiledning kan også hjelpe foreldre med å forstå og håndtere barnets følelser og reaksjoner, samt gi konkrete strategier for hvordan de kan støtte barnet i å møte opp på skolen.

Når og hvor kan man søke hjelp?

Dersom det ufrivillige skolefraværet vedvarer, er det viktig at familien søker profesjonell hjelp. Dette kan gis fra kommunens helsestasjon, lavterskeltilbud i kommunen, andre kommunale tilbud, fastlege, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller private tilbydere av psykisk helsehjelp. Foreldre spiller en sentral rolle i å oppdage tidlige tegn på skolefravær. Noen tegn kan være plutselige sykdomstegn uten medisinsk forklaring, gjentatte fraværsdager eller høyt stressnivå knyttet til skole. Å søke hjelp tidlig kan forhindre at skolefraværet utvikler seg til en mer alvorlig utfordring.

Hos Nærmestring AS kan du få bistand dersom ditt barn opplever ufrivillig skolefravær. Vi tilbyr samtaler med barn og unge for å hjelpe dem med å håndtere utfordringene knyttet til skolehverdagen. Vårt team har kompetanse innen skolevegring og psykisk helse, og vi arbeider med å skape trygghet og utvikle strategier for mestring. I tillegg tilbyr vi foreldreveiledning for å gi deg som forelder de nødvendige verktøyene til å støtte ditt barn på best mulig måte. Vi kan også lede møter mellom hjem, skole, fastlege og andre instanser. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe.

Se våre tjenester og book en time hos en av våre erfarne behandlere her. 

Referanser

Berg, I. (2020). Understanding School Refusal: A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. Routledge.

Heyne, D., Sauter, F. M., & Ollendick, T. H. (2019). Assessment and treatment of school refusal: A cognitive-behavioral approach. Springer.

Ingul, J. M., & Nordahl, H. M. (2013). Anxiety as a risk factor for school absenteeism: What differentiates anxious school attenders from non-attenders? Annals of General Psychiatry, 12(1), 1-11.

Kearney, C. A., & Albano, A. M. (2018). When children refuse school: A cognitive-behavioral therapy approach. Oxford University Press.